Innvending/Svar:

Svar til disse-forts:

Bilder:

1. ID tilsvarer 'god of the gaps' type argumenter

ID talsmenn sier noe slikt: Her er noe vitenskapen ikke har forklaring på. Trolig er Gud svaret. Men det argumentet vil bli omstyrtet når vitenskapen finner svar på problemet. Med vitenskapens fremgang vil ID-forklaringer forsvinne, med en forringelse av religion og tro på Gud -som følge. (142)

142. www.catholic.com/magazine/articles/aquinas-vs-intelligent-design

Til 1 og 2. Det er to problemer med 'god of gaps' anklagen mot ID. Det ene er feilaktig logikk i argumentet, det andre at premisset i argumentet ikke gjelder Intelligent Design (ID).

Det første problemet er at samme anklage med 'god of gaps' kan bli gitt mot enhver forklaring som benytter overnaturlige krefter. F.eks. kristnes tro om at universet ble skapt av Gud, ut fra ingenting, mens ateister kan tro at universet på et vis er evig. Ut fra logikken i argumentet om 'skapelse av ingenting' tilsvarer 'god of the gaps'. Vitenskapen kan en gang i fremtiden vise at forut for Big Bang skjedde et stort kollaps, og det kan ha hatt et annet Big Bang som sin forløper etc. Den eneste type forklaring som ikke er sårbar overfor denne anklagen, er en som ikke gjør noen referanse til Gud i det hele. Men det etterlater en tautologi: 'gog's' forklaringer er de som henviser til Gud, og forklaringer som henfører til Gud støtter seg på 'gog's' (166) Dette er forenlig med prinsippet i metodologisk naturalisme (teisme), men det er ikke i samsvar med kristendommens påstand at Gud arbeidet overnaturlig både i skapelses- og frelses- historien.

For å bryte den sirkulære resonnementet i 'gog'-tilknytningen, trenger vi å erkjenne at det finnes kunnskaps-kilder atskilt fra vitenskap, som tillater oss å etablere hvilke begivenheter som krever overnaturlige årsaker. En av disse ikke-vitenskapelige kilder er Bibelen, som lærer f.eks. at brød ble mangfoldiggjort av Jesus, og kaller det et mirakel (Joh.6v10-14). På lignende vis lærer Bibelen at arter ble skapt 'etter sitt slag' i følge Guds ord, som innebærer at de ikke nedstammer fra en enkelt stamfar, og ikke ankom litt etter litt, men mange på én gang. Og dette er hvorfor å appellere til overnaturlig guddommelig årsaker, for å forklare artenes opprinnelse, ikke er 'gog's, men trofasthet mot Guds Ord, som vi ikke aksepterer ved empirisk bevis, men ved å tro på sannheten i guddommelig åpenbaring. (167)

Det andre problemet er at innvendingen hviler på et falskt premiss: at ID appellerer til uvitenhet. Grunnen til at ID konkluderer at intelligente årsaker må ha vært i virksomhet, er ikke at 'vi ikke vet hvordan bakterie-flagellen ble til', men fordi vi vet at den ikke kunne ha blitt til på andre måter. Det er tre typer av årsaker som vitenskap kan oppdage: tilfeldighet, lovmessighet og intelligens. Å etablere naturen til hver av årsakene, er utenfor vitenskapens rekkevidde.

Likevel, å tilordne rett type årsak til en gitt fysisk begivenhet/struktur, er ikke utover vitenskapens domene. Faktisk er vitenskapens oppgave å finne de rette typer årsaker til fysiske fenomener. (I tilfelle bakterieflagellen, blir konklusjonen om intelligente årsaker trukket ut fra at den er ikke-reduserbart kompleks). Men for å vite at den er ikke-reduserbar kompleks, må en vite hva dens funksjon er, hvilke deler den har og hvorvidt alle er nødvendige for at systemet skal utføre sin basis-funksjon. Så det er en innsiktsfull forståelse av det biologiske systemet, som leder til konklusjon om evt. intelligent design, heller enn et gap i vår forståelse. Derfor tilsvarer ID verken å sette inn en 'god-in-the-gaps' eller 'å være basert på uvitenhet'.

2. Argument fra uvitenhet

Biologiens nåværende uvitenhet om hvordan visse biologiske trekk kan ha oppstått, medfører ikke at disse egenskapene oppsto gjennom ikke-naturlige prosesser. (143)

Referanser til argumentet:

143. M. George, Thomistic Rebuttal of Some Common Objections to Paley's Argument from Design (i): New blackfriars, Vol. 97, No.1069, Mai 2016, ss.266-288,

W.Newton A Case of Mistaken IDentity: Aquinas 5.Way and Arguments of Intelligent Design" s.571

167. Se: B. Larmer, "Is There Anything Wrong With 'God of the Gaps' Reasoning?" (i) International Journal of Philosophy of Religion, Vol. 52, 202, ss.129-142

3. ID kan bli motbevist i framtiden

Siden argumentet for intelligent design (ID) hviler på ikke-reduserbarhet og spesifisert kompleksitet, dersom det ble vist at fremdukking av strukturer som innehar disse egenskapene kan bli forklart av en naturlig prosess, så vil ID bli motbevist. Herav skulle ikke ID følges, siden det kan bli motbevist i fremtiden av fremgang i vitenskapen. I motsetning hviler ikke de Thomistiske argumentene for design på disse kjennetegnene, og og kan derfor ikke motbevises. I den Thomistiske perspektivet, forventer en å finne naturlover som kan forklare fremdukking av nye organer, inkludert de ikke-reduserbart komplekse. Og for Thomster ville de nylig oppdagede lovene være noe annet enn et bevis for design. (144)

144. F.J. Beckwith, "Intelligent Design, Thomas Aquinas, and the Ubiquity of Final Causes", s. 6 M. George hevder at det svake punktet i Dembskis argument for ID er at det har en teoretisk karakter (på en vitenskapelig måte) og slik kan bli motbevist i framtiden. M.George, "What Would Thomas Aquinas Say about Intelligent Design?" s.679

Svarforslag til 3: For å svare på denne innvendingen, må vi etablere to ting: A. hva slags forklaringer er tilgjengelige for vitenskapen, og B) hvordan vitenskapelig fremgang kan influere de forklaringene.

Svarforslag til 3-forts: A. I følge Aquinas må hver årsak produsere en effekt som ligner den selv. Det er også tilfelle i det fysiske univers, der ulike typer årsaker produserer ulik typer virkninger. Om effekten (i form av fysisk struktur eller begivenhet) ikke fremviser noe mønster eller regularitet, skulle den knyttes til tilfeldigheter. Om strukturen eller begivenheten følger et mønster eller regularitet, skulle den knyttes til en lov. Den skulle ikke knyttes til tilfeldighet, fordi tilfeldighet ikke er i stand til å produsere regulariteter. Lover blir derimot gjenkjent nettopp ved regelmessighetene de produserer. Ikke-reduserbar og spesifisert kompleksitet utviser noe regularitet, men de overgår også regularitet og således kan de ikke forklares ved lover eller enkle formler. F.eks. bakterieflagellen krever mange deler som er satt sammen for å utøve en funksjon. En årsak som produserer denne type virkning, må resultere fra forsyn/forutseenhet. Det tilhører verken sjanse eller nødvendighet. Den eneste årsak som er kjent for å ha framsyn/forutseenhet, er intelligens. På lignende måte inneholder spesifisert kompleksitet noe regularitet, (eks. alle språk har grammatiske regler), men krever også et uavhengig mønster (spesifisering) som kan bli abstrahert og implementert bare ved virksomheten til et intellekt (som er i stand til å begripe universelle begreper). Og på samme vis som forklaringen ved lov ikke er reduserbar til forklaring ved tilfeldighet, like lite er forklaring ved intelligens reduserbar til en lovmessig forklaring.

B. Vitenskapens fremskritt kan skje på to måter: a) en finner en annen forklaring innen samme kategori av forklaringer. F.eks. ved at noe som ble forklart ved gravitasjonsloven, nå forklares ved generell relativitetsteori. Likevel forblir forklaringen i samme årsaks-kategori (det samme gjelder innenfor tilfeldighet og/eller intelligente årsaker). Eller b) at vitenskapen kan finne en høyere og mer sofistikert forklaring, som erstatter den mer grunnleggende forklaring. F.eks. at noe en trodde bare inntraff tilfeldig, skulle vise seg å skyldes lovmessighet, eller intelligente årsaker blir funnet, der en trodde at det bare lover eller tilfeldighet var gjenkjent. F.eks. kan tilfeldige kollisjoner av gass-partikler kanskje forklares ved hjelp av termodynamiske lover (i større skala). På samme måte bragte mengden og den perfekte tilpasning mange vitenskapsfolk til å tenke at lover ikke bare eksisterer 'av nødvendighet', men heller er hensiktsfullt designet (fininnstillings-argumentet). Og neo-darwinistisk teori, som forklarte opprinnelsen til biologiske systemer, ved sjanse og nødvendighet ble funnet å være utilfredsstillende, og vitenskapsprosessen oppdaget ID. Denne bevegelsen kan ikke skje i motsatt retning, fordi for å konkludere at noe skjer ved intelligens, krever mer kunnskap enn for å konkludere at noe skyldes lovmessighet (eller tilfeldighet). Vi trenger å ekskludere tilfeldighet for å tilegne noe til en lov, og ekskludere lovmessighet for å tilordne noe til intelligens. Hvis vitenskap beveget seg i motsatt retning, ville det ikke være fremskritt, men tilbakegang og reduksjon av vitenskapelig kunnskap. Av den grunn, vil ikke vitenskap redusere noe til tilfeldige grunner, dersom det tidligere er tilordnet lovmessighet, eller redusere det til lovmessighet, dersom intelligente årsaker er erkjent.

Når det gjelder Aquinas, så kan ikke hans 5.vei bli motbevist ved vitenskapens fremgang, ikke fordi det er irrelevant for argumentet, men fordi Thomas formoder at naturens lover i seg selv er bevis for intelligente årsaker. Derfor, uansett hvilke nye lover vitenskapen oppdager, så påvirker det ikke Thomas 5.vei.. Hans argument ville bare bli ødelagt om det ble vist at ikke noe i naturen er styrt av noen lover, men at alt i stedet skjer ved tilfeldighet. Om så var tilfelle, ville imidlertid ikke vitenskap være mulig.

4. ID er mekanistisk

Noen av ID-argument benytter analogien mellom menneskelige maskiner og biologiske strukturer. F.eks. forklarer M. Behe ikke-reduserbar kompleksitet, ved å benytte eks. med ei musefelle, og han sml. bakterieflagellen med en påhengsmotor, men det reduserer organismer til maskiner og impliserer at de kan bli fullt forklart ved hjelp av fysikk og kjemi. "ID-advokater antar samme mekanistiske filosofi som Paley og hans ateist-kritikere innehadde." (145) Det er ikke hvordan Aquinas så levende vesener. For ham fremsto en levende organisme som en enhet organisert i en substansiell form. Herav er, i følge Aquinas, ikke et levende vesen reduserbart til sine deler, og kan ikke forklares uten referanse til sin immaterielle form. (146)

145. F.J. Beckwith, "Intelligent Design, Thomas Aquinas, and The Ubiquity of Final Causes2, s.6

146. M. Rydland, s.55. "Både Paleys design-argumenter og ID-teori tar for gitt en essensiell mekanistisk forståelse av den naturlige verden. Hva det innebærer er at de fornekter en iboende teleologi eller finale årsaker, bekreftet av den Aristotelisk-Thomistiske tradisjon, og i stedet betrakter all teleologi som påtvunget fra utsiden. E. Feser, "The Trouble with W. Paley", Nov. 4, 2009.

W. Newton presenterer en variant av dette argumentet: "Å sammenligne komplekse organismer med maskiner (slik som klokker eller musefeller) er uakseptabelt, fordi klokker er tilvirkede enheter, mens et øye er en naturlig substans." I følge W. Newton ville "Aquinas steile ved å sammenligne øyne med klokker" (W. Newton, s.575) Men dette er akkurat det Aquinas bjor i S.Th. I-II, 13,2, ad3 og andre steder.

Referanser:

168. F.eks. F. Beckwith beskylder ID for mekanisme, men samtidig ser han ikke noe problem ved noe-darwinistisk påstand at "naturlige prosesser, inklusive vitenskapelige lover, er tilstrekkelig til å gjøre rede for livsformene som nå bebor verden. Likedan hevder E. Feser at mange biologiske fenomen kan bli forklart i termer av rent fysikalske prosesser, som naturlig seleksjon" Så tilføyer han at andre, slik som vår evne til danne generelle begreper ikke kan være det. (The Last Superstition, s.114) Det følger at for Feser er alt nedenfor mentale evner, lik artenes fremtreden, aktuelt forklarlig ved fysikalske prosesser, som naturlig seleksjon.

169. Se f.eks. Seattle Times intervju med S.C. Meyer fra April 2006: discovery.org/a/3505

Tre ting skulle observeres når en svarer på denne innvendingen:

i) Thomas benytter selv analogien mellom mennesker som designer maskiner og Gud som designer naturlige ting. (De veritae, q.5 a.2 co; S.TH., I-II, q.13, art. 2, ad 3; Q. de anima, art. 7, co) så vel som flg: Alle skapninger er sammenlignet med Gud å betrakte som kunstige ting (artificiata) i forhold til en kunstner. Hvorfra hele naturen er liksom et tillaget objekt (artificiatum) fra guddommelig natur." Naturlige ting er avhengige av guddommelig intellekt, liksom kunstige ting avhenger av menneskelig intellekt (S.Th. I, 17, 1, co) Herav er det ikke noe reduksjonistisk i å sammenligne verket til et guddommelig sinn, funnet i naturen med verket til et menneskelig sinn, slik som maskiner, med mindre Aquinas selv er en reduksjonist, noe som Thomistiske evolusjonister trolig ikke ønsker å si.

ii) Vitenskap og filosofi er i dag lettere skjelnbare fra hverandre enn på Thomas tid. Det faktum at noen vitenskapsmenn snakker om levende vesener som biologiske systemer, innebærer ikke at de reduserer dem til mekanismer. Det er to grunner for dette: a) Vitenskap behandler typisk bare en del av dyret, som en organell eller et protein, som er langt fra å være noen komplett substans. Noen av disse delene opererer i likhet med menneskelige mekanismer, så da er analogien ganske åpenbar. b) Vitenskapen benytter ikke typisk filosofiske termer og forestillinger. Det er ikke vitenskapens sak å definere substans, eller se etter teleologi/hensikt ved et vesen. Vitenskapen ser etter materielle og virksomme årsaker til spesielle strukturer eller begivenheter. Det er slik den skiller seg fra filosofien, som i tillegg ser etter formelle og finale årsaker. Om en vitenskapsmann finner materielle og virksomme årsaker, og ikke finner andre, innebærer ikke det at ikke andre årsaker finnes. Det innebærer bare at vitenskapen ikke inkluderer disse årsakene. Det er ikke reduksjonisme, for å trekke mer abstrakte og generelle konklusjoner om levende vesener som separate substanser, er utenfor vitenskapen. Reduksjonisme starter ikke når vitenskapsmenn snakker om materielle og virksomme årsaker, men når de eller andre hevder at vitenskapelig form for kunnskap, er den eneste mulige, eller at vitenskap forklarer alt, inklusive livets mysterium. Og dette er ikke det talsmenn for ID hevder. Vitenskapelig reduksjonisme innebærer dermed å utvide vitenskap utenfor sine grenser. Det kan også skje om noen forsøker å redusere vitenskap til filosofi. Det skjer når en filosof erstatter de høyst spesifikke forklaringene i vitenskap med de abstrakte og generelle forestillingene lånt fra metafysikk. Og dette er hvorfor det er viktig å forstå og erkjenne forskjellen mellom vitenskap og filosofi, for å forstå metodologien til ID.

iii) Thomistiske kritikere benekter ID av filosofiske grunner og tilpasser seg til neo-darwinistiske forklaringer av vitenskapelige grunner. Men det innebærer at de bekjemper den formodentlig mekanistiske-reduksjonismen ved ID, og samtidig fullstendig aksepterer den reduksjonistiske neo-darwinistiske teorien. (168) Det er faktisk ikke noen større misforståelse av livet, og ingen større reduksjonisme i biologien enn å si at alle arter ble til ved mekanismen til blinde mutasjoner og naturlig seleksjon. Likevel er det hovedinnholdet i neo-darwinismen. Grunnen til at noen Thomister gjør denne grove feilen, er at de ikke holder fast ved skillet mellom vitenskap og filosofi. Når de tenker på ID, bedømmer de det filosofisk, mens når de tenker på neo-darwinisme, så anlegger de den vitenskapelige synsvinkelen. Men begge teorier er på samme nivå, vitenskapelig sett, og skulle bedømmes i forhold til vitenskapelige og ikke filosofiske kriterier.

Men selv om vi benytter samme vitenskapelige målestokk på begge teorier, så vil neo-darwinisme, i motsetning til ID, falle i kategorien til reduksjonisme. Grunnen er at på nivået til biologiske organismer, kan vi oppdage intelligente årsaker, som er eneste type årsak som kan forårsake den type strukturer/hendelser vi finner i levende vesener. Men neo-darwinisme ekskluderer denne type årsaker a priori og pr. definisjon. Til sammenligning tillater ID alle typer årsaker og henviser bare til intelligens etter nøye undersøkelser: "Vitenskapen bør gå dit bevisene leder." (169) Således er ikke måten å overvinne reduksjonisme, som mange Thomister ønsker, å adoptere neo-darwinisme, og forsøke vise at den er kompatibel med klassisk filosofi, men heller å omfavne intelligente årsaker som den alternative vitenskapelige forklaringen, og så vise hvordan ID er kompatibel med klassisk metafysikk.

5. ID forminker Thomistisk argument for Design
Om design er mulig å skjelne gjennom spesifisert - og ikke-reduserbar -kompleksitet , så er det enda ikke mulig å skjelne der disse mangler. For Behe og Dembski er ingen design-slutning om naturen garantert, der disse ikke opptrer. (147) Thomister gjenkjenner imidlertid design i kosmisk fininnstilling, i naturlover, så vel som i ethvert teleologisk arrangement av elementene. Herav ekskluderer ID Thomistiske argument for design.

Referanser:
147. F.J. Beckwith, s.4,6. GmM.Verschuuren, s.169

170. Et godt eks. på misforståelse av den kvalitative forskjellen mellom ulike organisasjons-nivå for materie, av en Thomist er Benedict Ashleys berømte artikkel Causality and Evolution. På tiden den ble publisert, var lite kjent om epigenetisk informasjon og utilstrekkeligheten ved neo-darwinistiske mekanismer til å produsere nye livsformer. Likevel var det likevel kjent at det genetiske materialet inneholdt informasjon som ikke var reduserbare til mønstre. Likevel bygget Ashley sitt argument på at fysiske, kjemiske og biologisk orden hadde en kvantitativ heller enn en kvalitativ karakter. F.eks. hevdet han at "avtagende støy (tilfeldig, uordnet, ikke-regelmessig lyd) i et radiosignal innebærer en økning i lydmønstre, og at det er dette mønster som bærer informasjon.." Men genetisk informasjon er ikke reduserbar til mønstre, det krever spesifisitet (preskriptiv informasjon), og herav bidrar ikke forklaring av oppdukking av mønstre på fysisk eller kjemisk nivå til å forklare opprinnelsen til genetisk informasjon. B. Ashley, s.203.

Svar til 5. Fra det faktum at ikke-reduserbar og spesifisert - viser til design, følger det ikke at naturlover og kosmisk fininnstilling ikke gjør det. Faktisk viser alle regulariteter den fysiske virkeligheten, iboende tendenser, naturlover og kosmisk fininnstilling vitner om design, fordi ingen av dem kan produseres ved sjanse alene. Imidlertid gjør hver av dem det på ulikt vis og med ulikt nivå av sikkerhet. Den orden vi finner i universet, oppfatter Aquinas på generelt vis, i alle naturlige vesener. Som han sier, alt går mot sitt mål, og arbeider for noe annet, herav er på en måte alt ordnet av en overlegen bevissthet. Aquinas argument er filosofisk, fordi i filosofien er universet forstått på en generell og abstrakt måte. Når det kommer til vitenskap (fysikk og underdisipliner), er regularitetene kalt naturlover. Strengt tatt gir ikke lover vitenskapelig grunnlag for design, fordi i fysikk er lovene selv den ultimate forklaring. Å forklare et naturlig fenomen i fysikken, innebærer å finne en lov som styrer det. Det er derfor ID ikke sier at gravitasjon eller elektro-magnetisme er bevis for design. Imidlertid observerer fysikken at naturlovene er fininnstilt sammen med kosmiske konstanter. Herav erkjenner vitenskapen at det er mer enn bare naturlover, det er også deres gjensidige, ekstremt usannsynlige relasjoner. Siden ekstremt usannsynlige begivenheter ikke skjer ofte, mens fininnstilling er en regel, heller enn unntaket, virker det som lover og konstanter på et vis må være ordnet av et sinn. Likevel er argumentet for design ut fra kosmisk fininnstilling hovedsakelig et sannsynlighetsbevis. (Det viser også hvorfor de som benekter fininnstillings-argumentet, gjør det ved å appellere til multivers. Ved å gjøre det, mener de å øke sannsynlighets-ressursene og hevde at fininnstillingen ikke bare kan ha skjedd, men må ha skjedd i ett eller flere univers. Det er imidlertid ikke et vitenskapelig univers, fordi vitenskap ikke kan snakke om noe utenfor universet.)
Vi kan dermed konkludere at tilfeldighet ikke er et argument for design (selv om tilfeldige begivenheter faktisk var designet). Lover er mer som bestanddeler av vitenskapen, derfor kan ikke deres eksistens tjene som et vitenskapelig argument for design, og kosmisk fininnstilling er primært et sannsynlighetsbevis, om det ikke kunne demonstreres at det inneholder spesifisitet. Spesifisert og ikke-reduserbar kompleksitet som finnes i biologien, kan ikke forklares annerledes enn ved intelligente årsaker, og er de eneste som ikke kan bli omkastet av å hevde evighets-aspekt eller selvtilstrekkelighet i naturlovene. Det er ikke overraskende når biologi dreier seg om de mest perfekte naturlige tingene, levende organismer.
Organisering av materie i levende organismer er ikke bare kvantitativt, men kvalitativt forskjellig det i ikke-levende fysiske organismer. Argumentet for design kan derved, i følge sin natur, ikke bli omkastet ved en appell til sjanse eller nødvendighet, og skiller seg kvalitativt og ikke bare i gradsstyrke fra andre årsaker. Likevel er alle argumenter for design komplementære (utfyllende) i stedet for eksklusive (gjensidig utelukkende). (170) Filosofiske konklusjoner er permanente, fordi de er oppnådd og skilt fra foranderlige spesialiteter ved abstraksjon. Vitenskapelige argumenter er imidlertid mer konkrete og lettere å gripe for dem som ikke har samme evne til abstrakt tenkning. Og dette er hvorfor den overbevisende kraft ved ID ofte viser seg å være større enn for filosofiske argumenter for Guds eksistens. Og det er også hvorfor ID skaper mer motstand fra ikke-troende enn noen av Thomas Aquinas fem veier.

6. ID benekter tilfeldighetenes rolle, i motsetning til Thomas Aquinas
"ID-design argumenter, lik de som reises av Behe og Dembski erkjenner riktigheten av et premiss som aldri skulle vært innvilget og Aquinas sikkert ikke ville ha erkjent. Hele logikken i argumentet er bygd på premisset , delt av materialister, om at hvis tilfeldighet er et signifikant element i utviklingen av raser, så må Guds involvering i å styre utviklingen reduseres. ... Gud kunne like gjerne forårsake begivenheter (lik utvikling av raser) ved tilfeldigheter, som ved regulære forutsigbare årsaks-sekvenser." (148)

Referanser:
148. W. Newton, ss.574-575

Svarforslag til 6. Denne innvendingen er bygd på en falsk forståelse av både ID og Aquinas.

i) Siden ID er en vitenskap, så er den stille om Guds rolle i evolusjonen, inkludert hvorvidt Gud virker gjennom tilfeldigheter eller ikke. ID ekskluderer ikke tilfeldigheter fra biologien i det hele, bare fra skapelse av noen strukturer, de som inneholder spesifisert og ikke-reduserbar kompleksitet. Ateister tror at selv spesifisert og ikke-reduserbar kompleksitet kan bli til ved tilfeldigheter. ID slutter seg således ikke til ateisters premiss.

ii) Det er ikke tilfelle at Aquinas tillater tilfeldigheter å forme dyre-rekker/klasser. I stedet tillegger Aquinas direkte formdannelse av dyre-rekker til Gud, som er mer enn ID postulerer. Likevel tror ikke ID og Aquinas at tilfeldigheter kan forme helt nye dyre-rekker, mens spørsmålsstilleren tror det, i likhet med ateister.

7. Design er overalt
Thomas taler om "ting som mangler intelligens, slik som 'natural bodies' og han konkluderer: " et intelligent vesen eksisterer ved hvem alle naturlige ting er styrt mot sitt mål, og dette vesen kaller vi Gud." Derfor er alt i naturen designet av Gud (ja alt som eksisterer for den saks skyld). Herav er det ingen grunn til å spore design. (149)

Referanser:
149. S. Barr, "The End of Intelligent Design?" , s.171 For E. Feser design noe som finnes overalt i naturen, fordi det er elektroner som svirrer rundt kjerner overalt. E. Feser, The Last Superstition, s.116

Svarforslag til 7. Alt i naturen er designet, men ikke all design i naturen er like tydelig. Grunnen er at noe Gud designet noe slik at de skjer ved tilfeldighet, noe av nødvendighet og andre ting slik at deres design kan oppdaget ved vitenskap. Og de som benekter design i naturen, er ikke de som ser det overalt, men heller de som ikke ser det noen steder.

Design-slutningen i vitenskapen trengs dermed av to grunner: a) For å overbevise dem som tror at alt poppet spontant opp fra kaos. b) For bedre å forstå selve de materielle tingene, spesielt levende vesener. Det er også behov for design-argumentet i filosofi, men grunnen til å utvikle de filosofiske argumentene er annerledes, -ett er å overbevise ikke-troende, en annen er rasjonelt å begrunne troen. Så selv om design er overalt, er det både mulig og nødvendig å oppdage design separat for vitenskap og filosofi.

8. ID er ikke vitenskap
Vitenskap er definert i forhold til tre aspekter: Objektet (materie), metoden og målet.
1. Objektet for (natur)vitenskap er ikke annet den den fysiske virkelighet 2. Metoden i naturvitenskap er observasjon og eksperiment, som omhandler spesielle fysiske fysiske strukturer/begivenheter.
3. Målet til vitenskap er å finne naturlige, materielle og effisiente (virknings) -årsaker til fysiske objekter. Det prinsippet kalles metodologisk naturalisme. Alt dette fornektes i ID. i) Objektet er ikke vitenskapelig, fordi intelligens er ikke en fysisk realitet, og går dermed utover naturvitenskapens grenser. ii) Metoden er ikke vitenskapelig, fordi intelligens er immateriell og unngår observasjoner og eksperimenter. iii) Målet til ID er også ikke-vitenskapelig: Siden intelligens er immateriell, kan den ikke være den materielle årsak til noe. Og hvis intelligens er den effisiente årsaken, så kan den ikke gjøres rede for i termer av mekanismer eller noen fysiske prosesser. Videre impliserer ID finale årsaker, fordi hvert sinn arbeider mot et mål, mens vitenskap ikke er opptatt av finale årsaker. Videre, om intelligens var årsak til ting i naturen, så ville det være en universell grunn, mens vitenskap ser etter spesielle og umiddelbare årsaker. Enn videre ødelegger ID prinsippet ved metodologisk naturalisme, ved å foreslå en overnaturlig grunn for fysiske objekter. Derfor er ikke ID vitenskapelig.

Svarforslag til 8.

Det er to typer spørsmål som kan spørres om den fysiske virkeligheten: den ene angår naturens virksomhet, hvordan et gitt objekt er bygd, hvordan det fungerer, hva er forutsetningen for dens virkemåte etc. Den andre typen angår opprinnelsen til en ting -hvordan den begynte å eksistere, hvor den kom fra, hvem laget den. Det er viktig å innse at at alle naturvitenskaper bare addresserer det første spørsmålet, mens det andre er utenfor vitenskapen. Det er ganske klart når vi ser på ekstreme tilfeller: F.eks. kan ikke naturvitenskap forklare opprinnelsen til materie og lover, fordi naturvitenskap bare kan fungere når materie og lover allerede er i virksomhet. Og det samme gjelder alle disipliner, ingen forklarer opprinnelsen til seg selv. Fysikk kan ikke forklare opprinnelsen til den fysiske virkeligheten, selv om den forklarer visse endringer, lik endring av materie til stråling eller ett element til et annet. Likedan kan ikke kjemi forklare opprinnelsen til kjemi, astronomi opprinnelsen til astronomi og biologi opprinnelsen til biologi. I hvert tilfelle kan en vitenskap forklare endringer, men ikke selve opprinnelsen til sin vitenskap.

Det er viktig å forstå at selv ikke de historiske vitenskaper kan forklare opprinnelsen til sine vitenskaper, men bare endringer over tid (evolusjon -i ordet opprinnelige betydning). Kosmologi kan forklare endringer over tid, men ikke hvor kosmos kom fra, geologi kan forklare fjellenes formasjoner, men ikke hvor selve de geologiske prosessene kom fra. Paleontologi kan forklare livets former, når og hvor de levde på jorden, men ikke hvordan formene ble til. For ID i biologi, så forklarer ikke den artenes opprinnelse, men bare hvorfor en gitt biologisk struktur er slik og slik i dag. F.eks. kan ID hevde at bakterieflagellen viser tegn på design. Men å forklare hvordan disse strukturene ble til i første omgang, er utenom både ID og vitenskap generelt. ID tilbyr ikke noen mekanisme, eller fysisk forklaring på opprinnelsen, og det er presist det som gjør den vitenskapelig, ved ikke å forsyne svar på opprinnelses-spørsmål, forblir ID innen grensene for vitenskap.

Svarforslag 8 -fortsetter:

Påstanden at en kreativ og guddommelig intelligens må eksistere, hører ikke til selve ID-teorien. Men metafysiske implikasjoner kan impliseres av mange andre teorier i vitenskapen, og det faktum gjør ikke teoriene mindre vitenskapelige. F.eks. kan Big Bang teorien i kosmologi ha sterke metafysiske implikasjoner, men det gjør ikke teorien filosofisk. I motsetning adresserte Darwin spørsmålet om opprinnelse. Hans mest kjente bok heter 'On the Origin of Species'. Hans teori er da bare vitenskapelig så lenge som den forklarer endringer i arter (mikroevolusjon), men ikke deres opprinnelse Hans store påstander, slik som universelt felles nedstamning eller overganger mellom arter er metafysiske, og ment å forklare biologiens opprinnelse. Og kan da ikke tilhøre biologi-vitenskapen.

ID går ikke utover objektet (fysisk materie), fordi objektet for ID er ikke intelligens, men fysiske strukturer/begivenheter. Heller ikke ødelegger ID vitenskapens metode, fordi den går etter eksperimenter, induksjon, statistikk og slutning til beste forklaring (abduktiv metode). Alle disse metoder er metoder som er allment akseptert i ulike vitenskapelige disipliner. Men å vise at ID ikke går utover vitenskapens mål, trenger mer forklaring.

Vitenskap kan forståes i en trangere og videre betydning. Om vi velger den trangere, vil bare 'harde vitenskaper', slik som fysikk, kjemi og astronomi, kvalifisere. I et videre perspektiv inkluderer vitenskap også historiske disipliner som arkeologi, paleontologi og kosmologi. For historiske vitenskaper er objektet fortiden, som ikke kan observeres direkte. Det er grunnen til at historiske metoder benytter indirekte metoder: de trekker konklusjoner om fortiden ved å ekstrapolere fakta og lover som observeres i nåtiden.

Neste spørsmål gjelder hvorvidt ID ødelegger metodologisk naturalisme. Svaret på det spørsmålet avhenger av hvorvidt ID krever en overnaturlig årsak for å forklare naturlige objekter. I følge kristendommen er den intelligensen som skapte universet Gud, som er immateriell, overnaturlig og absolutt transcendent. Men å knytte disse egenskapene til den kreative intelligensen hører ikke til ID-teorien. ID appellerer til en intelligent årsak, ikke fordi den er overnaturlig, transcendent eller overnaturlig, men fordi den er intelligent. Herav krever ID ikke en overnaturlig årsak, bare en intelligent årsak, og dermed ødelegges ikke metodologisk naturalisme, og en forblir innen vitenskapen.

Anta nå at intelligens pr. def. må være immateriell. Da finner ikke ID en materiell årsak til en fysisk struktur/begivenhet. Likevel kan intelligens også være den effisiente/virksomme årsaken. At målet ved vitenskap er å finne en materiell årsak, ikke fordi den er materiell, men fordi materielle årsaker i naturen typisk ofte er den virksomme, effisiente årsaken. Herav oppfyller ID vitenskapens mål om å finne den virksomme/effisiente årsaken, selv om den ikke er materiell.

Når vi kommer til finale årsaker, trenger vi å skjelne mellom to forståelser av finalitet. Den første er den iboende finaliteten, funnet i hver fysisk organisme. I så måte har hvert vesen en intern final årsak, f.eks. bygger en fugl rede for å legge egg og formere seg. En annen type finalitet, peker utover naturens orden og peker mot tingenes ultimate bestemmelse. F.eks. kalles menneskelige vesener til evig liv i himmelen. Vitenskap snakker om den første type av finalitet, mens den andre hører til filosofien. (171) For ID er det tilstrekkelig å anta at intelligens er i stand til å handle innen grensene til immanent finalitet, slik som når en sjekker alle delene i bakterieflagellen, for at den skal virke i en bakterie. Herav ødelegger ikke ID grensene for vitenskap, ved å trekke inn en type finalitet, som overstiger vitenskapens grenser. Til kontrast postulerer teistisk evolusjon den andre type finalitet, fordi den postulerer finalitet i naturens evolusjon som helhet (Kosmos utvikler seg mot det siste stadium av fullkommenhet, biologi utvikler seg mot "noosphere" (et postulert stadium av evolusjonær utvikling dominert av sinnet, bevisstheten og interpersonlige relasjoner). I så måte er ikke teistisk evolusjon vitenskapelig.

Endelig trenger vi å ta opp spørsmålet at ID postulerer en universell årsak, heller enn spesielle årsaker, og således overstiger vitenskapens domene. Universell årsak kan innebære to ting: i) Fra årsakens perspektiv: Årsaken handler på mange ting eller alt. ii) Fra effektens perspektiv: Det innebærer at alle effekter av et gitt slag, krever en type årsak. Vitenskap er ikke interessert i den første typen årsak, men det hører til vitenskapen å finne den andre type av universell årsak. Faktisk desto mer generell/universell årsaken i den andre betydningen er, desto mer generell og samlende blir den vitenskapelige teorien som foreslår den. F.eks. kan bevegelse av himmellegemer forklares ved Newtonske mekanikk, men i store avstander og i høy fart, feiler den teorien og en mer generell teori trengs, som relativitetsteorien. ID postulerer den universelle årsaken bare i den andre betydning, ved å hevde at ting som har preg av å være designet i hvert tilfelle må forklares ved den samme type årsak, som er intelligens. Herav overskrider ikke ID vitenskapens domene.

Referanser:

171. Mange nåværende biologer forsvarer appell til final kausalitet i moderne biologi. Men svært få av dem gjør nødvendige distinksjoner. F.eks. kritiserer R. Machuga biologi for å unngå final kausalitet, men hans egne eks. på hvordan det skulle benyttes, viser bare den første av de to typer av finalitet som presenteres her. R. Machuga, In Defense of the Soul: What it Means to Be Human; Grand Rapid: Brazos Press, 2002, s.85.

9. ID er antivitenskapelig

ID ekskluderer vitenskapelige forklaringer på naturlige fenomen og erstatter dem med bevis for Guds eksistens. Vitenskap må feile for at ID skal lykkes. I det berømte forklaringsfilteret til W. Dembski, finner en design ved å eliminere lov og tilfeldighet. Det skaper et 0-sum spill mellom Gud og naturen. Det naturen gjør og vitenskapen kan forklare, krysses bort fra listen, og det som blir igjen er bevis for Gud. Denne forestillingen av design spiller rett i hendene på ateistene hvis karikatur av religion alltid har vært at det er et substitutt for vitenskapelig forståelse av naturen. (150)

Svarforslag til 9.
Forklaringsfilteret ekskluderer forklaringer ved tilfeldighet og lovmessighet, bare når det er grunnlag for det. Det følger ikke at ingenting kan forklares ved lov eller tilfeldighet. Herav ekskluderer ikke ID vitenskapelige forklaringer, men inkorporerer heller forklaringer fra intelligens i vitenskapen. Og å utvide spekteret av mulige forklaringer i vitenskap, innebærer ikke på noen måte å forminske vitenskapen.

Referanser til 9:
150. S. Barr, "The End of Intelligent Design?" First Things, 2.okt. 2010

10. ID er anti-metafysisk

ID appellerer ikke til klassisk-metafysiske forestillinger, slik som finale årsaker eller en organismes vesen (nature). Likevel kan ikke universet bli fullt forklart utenom disse forestillingene. Derfor adopterer ID det samme diskusjonsnivå som materialistisk og ateistisk vitenskapsfolk, benekter klassisk metafysikk og omfavner således biologisk reduksjonisme. (151)

Referanse:
151. E. Feser, "The Trouble with William Paley", Nov 4, 2009.

Svarforslag til 10.
Dette argumentet kommer fra misforståelsen av forskjellen mellom filosofi og naturvitenskap. Det er sant at neo-darwinisme er reduksjonistisk, fordi den reduserer forklaringen av alle biologiske strukturer til samvirke mellom lov og tilfeldighet. ID åpner derimot opp for design-forklaringer, som er eneste kjente årsak til å produsere spesifiserte og ikke-reduserbar kompleksitet. Likevel skulle ikke ID se etter organismers vesen (nature) eller vesensform (substantial form), fordi dette hører til filosofi (metafysikk) og ikke til vitenskap (biologi). Siden filosofiske forklaringer overstiger vitenskapens, så er ikke vitenskapen reduksjonistisk, bare fordi den ikke kommer med filosofiske forklaringer. Til gjengjeld er neo-darwinismen reduksjonistisk fordi dens mekanismer bare kan generere sammensetning og partikler og sammensetning av deler, ikke spesifiserte vesener eller distinkte substanser. Derfor kan ikke noe i biologien, ifølge neo-darwinismen, være et spesifisert vesen eller distinkt substans, og denne konklusjonen forbyr klassisk metafysikk. ID kommer ikke med noen mekanisme på hvordan biologiske strukturer oppsto, og er således verken reduksjonistisk eller fornekter klassisk metafysikk.

11. ID medfører intervensjonisme
ID impliserer tidvis at Gud trenger å arbeide på en direkte måte i naturen, for å fjerne diskontinuiteter i fysiske prosesser. Det er et internvensjonalistisk syn på naturen , som benekter "den funksjonelle integriteten ved skapelse" (152) Thomisme gir et korrektiv til ID-teoretikere som hevder at mangel på visse typer forklaringer i naturvitenskapen viser nødvendigheten av guddommelig inngripen i naturen som en erstatning for naturlige årsaker. (153)

Referanser til 11:
153. M.W. Tkaz, "Aquinas vs. Intelligent Design", jfr. G.M. Verschurren, op. cit.s.166.169.

Svarforslag til 11.
I følge Thomas er det to stadier i universets historie: stadiet med formdannelse, som endte med skapelsen av mennesket og stadiet med driften av universet, som varer inntil nå. I begge stadier finnes det ordinære guddommelige forsyn, som leder alle ting mot sine naturlige mål. Det inkluderer ting som bevegelse av himmellegemene og utviklingen av levende ting. Imidlertid er ikke den guddommelige aktivitet i det første stadium ordinært forsyn, men overnaturlig dannelse av universet, som skjedde ved direkte inngripen fra Gud.

Svarforslag til 11-forts:

Guddommelig inngripen, fra latin inter-venio, innebærer at Gud kommer mellom to begivenheter i en årsak-virknings-kjede, for å endre resultatet av denne kjeden. Men det var ikke hva som hendte da Gud formet universet. I den overnaturlige formasjon av universet, ble noe nytt lagt til, uten at noe annet ble ødelagt. Da Gud formet universet, opererte han ikke innen eksisterende årsak-virknings-kjeder, men la heller til nye vesener (nye distinkte naturer) til skapelsens orden. Derfor kan ikke overnaturlig og direkte skapelse være intervernsjonisme, fordi hver intervensjonisme forutsetter eksistensen av ting, mens skapelse ikke forutsetter noe ( forutsetter 'intethet').

I 2. stadium av skapelsen (mens universet var i drift), finnes det vanlige og ekstraordinære forsyn (providence). Det ekstraordinære finner sted når Gud handler overnaturlig i naturen. Det kan skje enten direkte, når Gud gjør noe uten sekundære årsaker, som å stoppe himmellegenenes bevegelser (Josva 6v11-13), eller indirekte, når Gud benytter overnaturlige sekundære årsaker, som ved inkarnasjonen. Ordinært forsyn impliserer ikke intervensjoner, fordi det er hvordan Gud styrer alle ting mot sine naturlige mål -i følge lovene han etablerte. Overnaturlig forsyn/styrelse inkluderer imidlertid intervensjoner, fordi de skjer når Gud endrer de ordinære begivenheters gang.
Siden naturens orden ble frembragt av Gud da han dannet/formet alle ting, ikke i hans opprettholdelse av tingene, så er det feil å kalle enhver guddommelig handling som resulterer i nye ting for intervensjoner. Herav har det teologiske konseptet av skapelse, akseptert av Aquinas og hele den ortodokse kristenheten, har ikke noe å gjøre med intervensjonisme. Å kalle ID for intervensjonistisk impliserer at ID sier noe om hvordan/når det ble gjort. Men å uttale seg om hvordan opprinnelsen skjedde, er utenom ID's kompetanse, liksom for vitenskapen for øvrig (se Svarforslag til Innvending 8). I forhold til ID kan mange typer av opprinnelse være kompatible, enten de er intervensjonistiske eller ikke. Og for å vise kompatibilitet mellom ID og Thomas i så henseende, holder det å vise at Thomas ikke ekskluderte at levende vesener hadde intelligens, i stedet for sjanse eller nødvendighet som sitt opphav. Så selv om 'Thomister skulle gi et korrektiv til ID, så gir Thomas selv et korrektiv til Thomister som tror at design av levende vesener ble til som følge av naturens ordinære operasjoner, slik som biologisk evolusjon. I følge Thomas hadde dyre-rekkene et overnaturlig opphav.

12. ID impliserer direkte skapelse

ID-talsmenn tyr til direkte skapelse for å forklare biologisk mangfold, mens Paley og Thomistene kan tilpasse formidlet skapelse (via sekundære årsaker). "I motsetning til ID-tenkere, ser Paley at årsakene som er umiddelbart ansvarlige for noe, hvis deler er ordnet for å oppnå et mål ikke trenger å være ansvarlige for denne ordningen. .. ID-tenkere feiler å gjøre denne skjelningen, i det deres tenkning er basert på den falske dikotomien at enten er det blinde naturlige årsaker som produserte et resultat, eller så er det intelligens.. Paley ville ikke bli uroet om han ble kjent med evolusjonære forklaringer på hvordan organiske trekk oppsto, for han fastholder at mens blinde årsaker kan forklare produksjonen av en virkning som er ordnet, kan den ikke forklare ordningen i effekten. (155)

Referanser:
155. M. George, "Thomistisk Rebuttal of Some Common Objections to Paleys Argument From Design" i: New Blackfriars, Mai 2016, Vol.97, Issue 1069, ss.266-288; 284-285

172. "I det intet pre-eksisterende legeme var blitt dannet, hvorved et annet legeme av samme slag kunne dannes, var det første menneskelige legeme av nødvendighet gjort av Gud." (S.Th. I,91,2 co)

Svarforslag til 12:
Siden ID ikke snakker om hvordan design ble introdusert i biologien (se pkt. 11) impliserer ikke ID direkte guddommelig skapelse. Med andre ord, guddommelig skapelse kan være beste teologiske fortolkning av ikke-reduserbar og spesifisert kompleksitet, men denne fortolkning så vel som mange andre 'teorier om skapelse' går utenom ID-teorien.

Svarforslag til 12 -forts:

Likevel er det mulig å spørre et filosofisk spørsmål hvorvidt det er mulig at Gud kunne ha innstilt alle lover og naturkonstanter på en slik måte at naturen ville ha produsert nytt design. For å besvare det spørsmålet trenger vi å skjelne mellom opprinnelse til en ting og kommunikasjonen om den. Aquinas sier f.eks. at når en dyrerekke er skapt, kommer dens design først direkte fra Gud, men med en gang designet er tilstede i naturen, så videresendes det gjennom naturlig formering.

Å si at blinde krefter kan forklare produksjonen av en virkning, som er ordnet, men ikke forklare selve ordningen, koker ned til å si at design kan bringes videre av blinde, automatiske krefter, men det kan ikke produseres av dem, noe som er motsatt darwinisme og teistisk evolusjon.
Vi trenger så å se de tre nivåer i orden for naturlige ting. Det første er ting som dannes ved tilfeldighet. Sjanse, danner stringent sagt ikke orden. Det andre nivå består av orden, strukturer som alltid følger samme mønster. Dette er domenet til lover, mekanismer og andre regulariteter. Det tredje nivået er det til spesifisert kompleksitet, som består av høyst usannsynlige samling av deler, som i tillegg matcher et uavhengig mønster (se The Design Revolution; W. Dembski)

Teistiske evolusjonister tror at Gud kunne designe den første og andre ordenen på et slikt vis at den kunne frembringe den tredje ordenen. Men logisk sett er det umulig, for om sjanse skulle frembringe orden, så er det ikke tilfeldighet, og om lovmessigheter i naturen kunne frembringe en uavhengig spesifisert, kompleks ting, så ville de ikke fremstå som mønstre lengre. Denne fremstillingen av teistisk evolusjon leder til en selvmotsigelse, for om ting er repeterende, så er de ikke lenger kaotiske, og om noe er spesifisert, så er det ikke lenger kaos eller repeterende. En lavere orden inneholder ikke kjennetegnene til en høyere orden, og om de gjorde, så var de ikke lenger en lavere orden. F.eks. inneholder ikke gravitasjon, elektromagnetisme lignende inneholder ikke spesifisert informasjon om cellens funksjoner. Så det spiller ingen rolle hvor fint disse var innstilt, de er ikke tilstrekkelige for å danne spesifisert kompleksitet (-som cellene er fulle av).

Selvsagt sier ikke teistiske evolusjonister at naturlovene skaper spesifisert kompleksitet, men at Gud skaper det ved å benytte dem som instrument, lik en skulptør benytter en meisel. Men hvert verktøy opererer på en gitt måte, og gir visse type virkninger. Gud som arbeider lik en kunstner, benytter egnede verktøy tilstrekkelige for sin utvalgte mål.

Fysiske lover kan ikke av sin egen natur verken inneholde eller produsere spesifisert kompleksitet. Det samme er tilfelle for tilfeldighet. Derfor er verken lov eller tilfeldighet tilstrekkelig for å skape liv og arter. Spesifisert informasjon må komme direkte fra et metafysisk intellekt. Hvilken type intellekt det kommer fra er et filosofisk og teologisk spørsmål. Siden ikke-reduserbart komplekse biologiske systemer danner den vesentlige del av biologiske organismer, ifølge Aquinas, slutter vi at bare Gud kunne ha laget dyre-rekker ved sin direkte handling, og mens det er i harmoni med ID, så overgår det også den forklarende kraften til ID-teori.

13. ID impliserer at design er påtvunget utenfra

I følge ID, er design påtrykt naturen utenfra av en ekstern bevissthet. I den Thomistiske tradisjonen, er design imidlertid immanent i naturen. (156)

Referanse:
156.E. Feser, "'Intelligent Design' theory and mechanism", 10.april, 2010.

Svarforslag til 13:
I følge Aquinas er naturlige ting, som ikke har erkjennelse, styrt mot sitt mål "fra utsiden" , av en ekstern agent: "Intellektet som styrer middelet mot sitt mål, er noen gang forbundet med agenten eller bevegeren, slik mennesket er i sine handlinger, noen ganger er det separat, som i tilfellet en pil som beveger seg mot et mål, er beveget av et intellekt som ikke er knyttet til pila men til buen." (De Pot. q.1, art.5, co) Det følger av Aquinas at ikke all orden og design i naturen er immanent, som innvendingen hevder. Ting som ikke har erkjennelse mottar styring utenfra, mens de som har erkjennelse, gir rettledning til de som ikke har det. Enda er ikke de ting som har erkjennelse, de endelige årsaker til deres erkjennelse. De mottar den fra Gud. Det er således ingenting i naturen, som har en "internt design" som ikke er gitt fra utsiden. Ellers ville det finnes ting i naturen, som ikke kommer fra det første intellektet, noe som er umulig.

Imidlertid overføres noe av design og mål i naturen blir naturlig videreført, slik det var fra opprinnelsen av, slik det skjer ved dyrs formering. På lignende måte med naturlover, som også er designet, eksisterer så lenge materie eksisterer, selv om de ikke er dannet av materie., men heller arrangert av det guddommelige intellekt. Således er hvert design i naturen først påført den av Gud, hvorav det så videreføres på naturlig vis, ved nedarving av egenskaper. En må således skjelne mellom opprinnelsen til og videreføringen av design. Opprinnelsen er alltid ekstern, selv om det vedvarende og videreformidling kan skje via iboende naturlige egenskaper.
Dessuten er det irrelevant for ID (som vitenskap) hva opprinnelsen til design er.

14. ID beviser ikke eksistensen til den kristne Gud.
ID kan bevise eksistensen av noen gud, men det er ikke kristendommens Gud. (157)

Referanse:

157. E. Feser, "Between Aristotle and William Paley: Aquinas Fifth Way" op.cit. s. 746. Idem, "The Trouble with William Paley", 4.Nov. 2009

Svarforslag til 14:

Innvendingen stammer fra en misforståelse om forskjellen mellom design-argumentet og design-slutningen. Design slutningen (som er en av metodene til å oppdage design i ID-teorien) er ikke ment å bevise eksistensen av en designer, for ikke å snakke om kristendommens Gud. Hver av de tre kunnskaps-nivåene har sitt eget argument og mulige konklusjoner ang. Guds eksistens:

Teologi understøtter ikke bare at Gud eksisterer, men at Gud er treenig, som ikke filosofi kan bevise. Filosofi kan i sin tur understøtte Guds eksistens, som den første allmektige og evige årsak til alle vesener, som alt annet avhenger av. ID som tilhører vitenskap, viser ikke eksistens til noen gud, men heller at noen elementer i universet opprinnelig ikke kan ha blitt produsert av noe annet enn intelligens.

ID samsvarer med vitenskapens grenser, som ikke kan bevise Guds eksistens, langt mindre at Gud er treenig. Det følger imidlertid ikke at ID ekskluderer den kristne Guds eksistens. Heller ikke erstatter eller umuliggjør det filosofiske og teologiske argumenter for Guds eksistens. Tvert imot, ID er perfekt kompatibel med naturlig teologi, så vel som teologisk behandling av treenigheten. Det burde ikke være overraskende for noen kristne at vitenskapelige sannheter er i samsvar med filosofiske og trosmessige-sannheter. Det er presis hva man kunne forvente om kristendommen er sann.

15. ID reduserer Gud til bare én blant flere naturlige årsaker.
Siden ID er en teori om naturen, skulle den snakke om naturlige årsaker i universet. Men om det er tilfelle, så er intelligensen som ID henviser til bare én av flere årsaker som virker i universet. Kristendommen identifiserer forfatteren av design i biologi med Gud. Derfor reduserer ID Gud til én blant mange naturlige årsaker. Som en Thomistisk kritiker sa det: "I følge Thomismen (og i motsetning til ID), er Gud naturens opphavsmann, men som dens gjennomsiktige, lysende grunn, men som en annen naturlig årsak blant andre naturlige årsaker. (158)

Referanse:

158. W. Tkacz, "Aquinas vs. Intelligent Design"

Svarforslag til 15:
ID forsyner verktøy til å erkjenne hvilke naturlige strukturer/begivenheter som er best forklart ved tilfeldighet, nødvendighet eller intelligens. Det følger ikke at naturen til disse tre, faktorene er det samme. I vitenskapen ser vi etter de virkelige eller mer nærliggende årsaker til strukturer/begivenheter, ikke ultimate forklaringer. Og mens noen har tilfeldighet som sin umiddelbare grunn, er andre forklarlige ut fra lover som virker i naturen. Vitenskap formoder eksistensen av begivenheter ut fra tilfeldighet eller lovmessighet, men å spørre hvor disse kommer fra, er utenom vitenskapen. Herav om noe forklares med tilfeldighet eller nødvendighet, så godtgjør det en fullverdig vitenskapelig begrunnelse, selv om den ville være ufullstendig sett fra et filosofisk eller teologisk ståsted.

Det finnes imidlertid noe i naturen som ikke kan forklares ved lov eller tilfeldighet, men i stedet krever et intellekt som årsaksfaktor, I slike tilfeller, kan vitenskap erkjenne at fysiske objekter må tilegnes intelligente årsaker. Det innebærer ikke (nødvendigvis) at intelligens bare er én av mange naturlige årsaker. Det er utenom domenet til ID å undersøke om naturen til den intelligensen, slik at muligheten for at den intelligente årsaken går utover alle naturlige årsaker forblir åpen.

16. ID er kreasjonisme, derfor er det .. ikke vitenskapelig
Vitenskap taler om naturlige årsaker til naturlige fenomen. Kreasjonisme er imidlertid en kristen doktrine som snakker om overnaturlige årsaker til naturlige fenomen. Siden ID er kreasjonisme, kan det ikke være vitenskap. (159)

Referanser 16:
159. ID blir ofte missrepresentert av både populær-media (eks. Wikipedia) og akademiske kilder som kreasjonisme. B. Forrest benytter endog termen "intelligent design kreasjonisme".
Se . B. Forrest "The Non-Epistelomology of intelligent Design: Its Implication for Public Policy" i Synthes (2011), 178, ss.331-379, 332.
173. Se dekretet om 'the Pontificial Biblical Commission On the Historical Character of the First Three Chapters of Genesis' (30. juni, 1909), Enchiridion Biblicum, 99 (EB 335-339).

Svarforslag til 16.

Om 'kreasjonisme' innebærer at ulike naturer ved levende organismer ble skapt direkte av Gud, så er det en klassisk kristen posisjon -delt av de største personligheter i kristenheten, inkl. Thomas Aquinas. Denne posisjonen motsier ikke vitenskapelige bevis, fordi spørsmålet om opprinnelse til dyrerekkene, ikke er et vitenskapelig spørsmål. Vitenskap kan ikke si noe om opprinnelsen til ulike distinkte naturer, selv om den kan si noe om deres historie. Dette samsvarer med det faktum at de fleste grunnleggere av moderne vitenskap, inkludert Kopernikus, Galileo, Kepler og Newton var kreasjonister. Likevel var de suksessrike innen vitenskap fordi den er opptatt av hvordan universet er satt sammen og hvordan det fungerer, ikke hvor formene i universet kom fra. Det første spørsmålet tilhører vitenskap og er et område for vitenskapelig undersøkelse; det andre tilhører filosofi og teologi.

Om derimot kreasjonisme innebærer 'ung jord kreasjonisme', så legger det to påstander til troen på spesiell skapelse. Troen på den kortvarige alderen til skapelses-begivenheter, som seks naturlige dager, og den korte historien til universet -svarende til tusener fremfor milliarder av år. Men i følge Augustin og Aquinas er ikke tidsskalaen essensiell for troen. Således om den korte tidsperioden er vitenskapelig feilaktig, gjør det dens forsvarere til dårlige vitenskapsmenn, men ikke en dårlig kristen. [Den katolske kirke vedtok for sin del at ordet 'dag' (hebraisk: yom) kan betyr enten som en naturlig dag eller enhver annen tidsperiode. (173) Herav er det ingen hindring fra den katolske kirkelære, mot å omfavne ung-jord kreasjonisme.] Når det kommer til vitenskap er det annerledes, fordi det er overveldende bevis for at universet er eldre enn noen få tusen år, og at det ble formet over en lengre tidsperiode enn 6 naturlige dager. Herav er ung-jord-kreasjonisme så langt det forsvarer det korte livsløpet for universet, mot vitenskap eller endog fornuft, men det er ikke mot troen.

ID er ikke kreasjonisme i noen av betydningene, fordi det hevder aldri den direkte skapelse av dyrene, eller den korte historien til universet. Det er mulig fordi alle oppfatninger om skapelse (inklusive teistisk evolusjon) er på det teologiske nivå, mens ID oppholder seg innen grensene for vitenskap.